Finnes ingen test i dag

I dag finnes ingen diagnostisk test for DD. Diagnosen stilles ved påvisning av typiske sår, men disse kan være vanskelige å tolke og varierer fra dyr til dyr og mellom besetninger. Det krever erfaring hos veterinær eller klauvskjærer – og ofte god rengjøring av klauven - for å oppdage sjukdommen. Samtidig kan en DD-diagnose få konsekvenser i form av reduserte muligheter for salg av livdyr. Derfor er det viktig at diagnosen stilles korrekt.

Ny test gir enklere påvisning

Målet med forskningsprosjektet Diginostics var å utvikle en test som gjør det enklere og sikrere å stille DD-diagnosen. For å oppnå dette måtte forskerne først identifisere hvilke bakterier som er knyttet til sjukdommen hos norske kyr. Det ble også undersøkt om disse bakteriene kunne påvises like godt med svaber som med vevsprøve.

Bakterien Treponema regnes som hovedårsaken til DD. Det finnes mange ulike varianter av denne bakterien, og det varierer mellom land hvilke typer som assosieres med DD. For å kartlegge Treponema-varianter i Norge, samlet prosjekt Diginostics inn prøver fra 31 løsdriftsbesetninger med påvist DD, både fra sjuke, friske og dyr med mild dermatitt (MD). For sammenligning ble det tatt prøver fra sju besetninger uten DD – både løsdrift og båsfjøs.

To Treponema-varianter knyttet til sjukdommen

Resultatene viste at to varianter av Treponema var tydelig knyttet til sjukdommen. På bakgrunn av dette ble det utviklet en PCR-basert test (DNA-test) som påviser disse bakteriene. Testen ble validert (kvalitetssikret) på prøver fra flere fylker, og resultatene viser at prøver fra fem dyr per besetning trolig er nok til å avgjøre om DD er til stede. Et viktig funn var at svaberprøver fra klauvene identifiserer de sjukdomsfremkallende bakteriene like godt som vevsprøver – samtidig som de er både enklere å ta og mer skånsomme for dyra.

Et verktøy for bedre dyrevelferd og smittekontroll

Den nye PCR-testen er et praktisk verktøy for overvåking og forebygging av DD-smitte. Svaberprøver forenkler prøvetakingen samtidig som dyrevelferden ivaretas. Videre testing i ulike typer besetninger – inkludert kjøttfe og miljøprøver – vil gi bedre oversikt over hvor utbredt sjukdommen er i Norge. Det vil også bidra til å avgjøre om testen er egnet for bruk på individnivå og i ulike driftsformer.

I tett samarbeid med næringa skal den nye kunnskapen og testverktøyet videreutvikles, for å etablere en nasjonal strategi for håndtering av DD. Målet er bedre dyrevelferd, mindre smitte og en mer bærekraftig og lønnsom storfeproduksjon.